Læringsstiler

Bakkeløkka er en skole som er bygd for å tilfredsstille ulike elevermed ulike læringsstiler og intelligenser; vi er alle forskjellige og lærer ulikt. Metoder, arealutforming og interiør er fleksibelt og variert slik at flest mulig har mulighet til å finne sin måte og sine steder å lære på. Boka til Lena Boström ”Fra undervisning til læring”, har hjulpet oss mye i forståelsen av Dunn & Dunn Learningstyles (se http://www.learningstyles.net) og summerer opp mye av det vi tror på. Her er noen hovedtrekk:

       Læring kan analyseres og forstås:

• utfra hvilke primære sanser som er involvert: hørsel, syn, følelse
• utfra psykologiske aspekter eller metoder for å behandle inntrykk
• utfra type intelligens (se under ”Ulike intelligenser”)
• utfra vår personlighet og vår funksjonsmessige stil
  
  Læringsstil er individuell:
• når vi tar inn og mottar ny informasjon
• når vi behandler, beholder og bruker den nye informasjonen
  
  Lærere er avhengige av å forstå hvordan de lærer seg selv, fordi vi underviser mest naturlig på den måte som er tilpasset den måte vi selv lærer best på.
• Undervises det på den måten læreren selv lærer ?
• Eller den måten elevene lærer ?
• De elevene som lykkes best har ofte den samme læringsstil som læreren!!
  
  Mange teoretikere har presentert forskning og statistiske studier på dette området de seneste 25 årene. Uansett metodene så er det noe felles: vi er unike, forskjellige og likverdige. Ingen spesiell læringsmetode er mer brukt enn andre eller er bedre enn andre eller noen som kan brukes av alle. Vi har ikke råd til å undervise som om vi alle var like.
  
  Hvordan mottar sansene våre informasjon?
  1. Auditiv
  Informasjon som presenteres muntlig prioriteres for analytiske prosesser.
  Vellykkede teknikker: forelesninger, muntlige samtaler, diskusjoner, memorering.
  2. Visuell
  Krever visuelle hjelpemidler, sanseerfaringer og overordnede begreper.
  Vellykkede teknikker: Skriving, visuelle hjelpemidler, diagram, tegninger, helheten først, behandle med mentale bilder, sanseinntrykk, sosial påvirkning, uformelle og små grupper, modeller, rollespill, aktiviteter som fremhever kreativitet.
  3. Taktil (berøring) og kinestetisk (bevegelse)
  Berøring og bevegelse, lære gjennom å gjøre ting.
  Vellykkede teknikker: Lærer best gjennom aktivt å gjøre noe, krever konkrete erfaringer (hands-on), tendens til å være kreative, trenger å være i bevegelse, visuell forsterkning som tillegg til auditiv læring er ikke tilstrekkelig for forståelse, livets skole, lekfullhet, utforskning, oppdagelser, simuleringer, første hånds erfaringer, trenger noe for å evaluere fremgangen i sin læring.
  
  Hvordan behandler hjernen vår informasjon?
  Analytisk og global, venstre og høyre hjernehalvdel, sekvensiell og samtidig, argumenterende eller eksperimentell er ord som ofte er brukt og som ofte er utbyttbar i beskrivelsen av hvordan vi tenker.
  1. Globale elever
  Liker å forstå helheten først, før de utforsker hver idé eller del innenfor det mentale bilde de har formet. 
  "Gi meg det store bildet".
  2. Analytiske elever
  Foretrekker informasjon presentert trinn for trinn i et logisk, sekvensielt mønster som bygger opp mot en omfattende forståelse av det hele.
  "Gi meg det bit for bit"
  Begge typer kan mestre den samme informasjonen men det virker som de har forskjellige miljømessige og psykologiske behov for å motta og behandle informasjonen. Majoriteten av yngre elever er globale. Ungdom og voksne har begge behandlingsmåtene. Tradisjonell skoleundervisning favoriserer analytiske elever gjennom lærestil og måling av kunnskap. Globale elever er mindre motiverte og mindre vellykkede i disse omgivelsene. Dette er et tankekors.
  
  Hva sier statistikken?
• Vi reagerer ulikt på miljømessige faktorer som lyd, lys og temperatur, sitteplasser, mat/drikke- inntak, tid på dagen og vi har ulike behov for bevegelse.
• Sosiologiske prioriteringer, motivasjon, mottakelighet, strukturelle behov er noe som kan utvikles.
• 40 - 50 % av ungdommer krever uformell plassering for å konsentrere seg best.
• Betraktelig høyere oppnåelser hører sammen med rolige, myke, uformelle omgivelser.
• Behovet for å slappe av ved konsentrasjon er mer viktig for ungdommer enn for barn.
• Når elevene sitter på harde stoler så støttes 75 % kroppens totale vekt på bare 1 dm² av bein. Dette kan forårsake tretthet, ubehaglighet og hyppige forandringer i sittestilling som elevene ofte blir klandret for.
• Når elever er tillatt å lære eller å gjennomføre prøver i omgivelser som er i samsvar med sine læringsstil behov, så oppnår de bedre resultater.
•  Negative effekter av lysstoffrør er betydelige på noen elever fordi strålene stimulerer analytiske prosesser og overstimulerer globale prosesser noe som kan resulterer i hyperaktivitet og rastløshet.
• Sterke analytiske prosesser krever stillhet, mens sterke globale prosesser gir klarhet gjennom lyd, musikk eller bakgrunnsprat.
• Analytiske ungdomsskoleelever fortrekker stille, velbelyste omgivelser.
• Globale ungdomsskole elever konsentrerer seg bra med musikk/lyd, uformelle omgivelser, mat og drikke.
• Analytiske elever har et sterkt følelsesmessig behov for å jobbe med oppgaven og kan konsentrere seg i lange, uavbrutte perioder.
• Mange globale elever trenger en pause etter en kort stund, og ofte foretrekker de å gjøre flere ting samtidig.
• Globale ungdomselever er mer menneskeorienterte enn de analytiske.

Dette er data og tanker vi mener er viktige å ha med oss når vi planlegger dagene og læringsaktiviteter for elevene.